Når smertene styrer livet.

Når man sliter med kronisk smerte, er det vanskelig å ikke a smertene styret livet innimellom.
Jeg tror de fleste som får denne type diagnoser sier til seg selv helt i begynnelsen "jeg skal ikke la dette styret livet mitt!" 
Og vi mener det, 100% ! 

Dessverre er ikke smerten alltid enig i hva hode vill, og smerten styrer oss likevel innimellom. 

Denne uken har vært spesielt ille, jeg er på vei ut av en kraftig forkjølelse med sikkert betennelser i kroppen. Dette gjør igjen at ryggen blir verre enn normalt.

Man bestemmer seg gjerne dagen før, i morgen skal bli en god dag! Jeg skal gjøre masse hjemme, og gjerne gå en tur.
Så våkner man opp, er stiv, vondt og alt man klarer å gjøre er å kravle til badet, også oppi sofaen under et varmt teppe.
De alle fleste med smertediagnoser blir verre på vinteren, jeg er ikke annerledes.

De dagene når smerten får styret livet, det er de som er tyngst. Man vil så gjerne, man vil gjøre alt andre kan gjøre. Å bli invitert med noe de dagene, er som et knivstikk i hjerte. Igjen må man si nei, igjen må man skuffe. Man sitter og lurer på om de vil slutte å spørre snart, siden man sier så mye nei.
I ok perioder, som heller ikke er helt gode, så klarer man gjerne holde leiligheten såpass ryddig, at det er greit å invitere venner hjem til seg. Da koser vi oss gjerne med litt Doctor who, god mat og brettspilling.
Men når man i dårlige perioder, gjerne ikke orket å rydd på 3 måneder? Hva gjør man da? Jo, man isolerer seg! Man blir sittende alene i rotet.

Jeg er heldig, kjempe heldig. Jeg har flere venner som har sagt at de gjerne kommer og hjelper meg å rydde. At jeg bare må si fra, så kommer de og vasker for meg. Men jeg blir så flau! Så inderlig flau, over å ikke klare det selv, jeg har 45kvm. Knøtlite kjøkken og det burde ikke være noe problem å holde det ryddig og rent! Et rom om dagen burde jo gå bra, sant?

Nå er jeg inne i en sånn periode hvor ingenting funker, leiligheten ser bomba ut og jeg har ikke energi til å begynne å ta tak i det skikkelig.
Mellom skrivingen og latskap i dag, har jeg klart å rydde kjøkkenet. Det lille kjøkkenet med nesten ingen benkplass. Jeg har satt på plass de nye vinglassene som jeg kjøpte i Januar.


 

Jeg prøver så godt jeg kan, å svømme 3 ganger i uken. Dette har jeg vel klart EN hel gang siste året. Men jeg klarer gjerne de to gangene det er i varmt basseng, også sliter jeg mer når jeg vet det er i et «normaltemp» basseng. Jeg elsker å svømme, det gjør godt for ryggen (om jeg ikke svømmer for mye eller feil) og psyken.

Jeg hater når helsen styrer livet mitt, men har innsett at det kommer til å skje. Har innsett at selv om jeg gjerne vil at det jeg VIL skal komme først, så er det alltid helsen som må settes først.

Jeg prøver å innse at jeg ikke alltid får det som jeg vil.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Usminket Annie

Usminket Annie

36, Oslo

Livlig dame, opprinnelig fra Stavanger området. Elsker å skrive, til tross for dysleksi. Kjoler er nesten blitt en besettelse!

Kategorier

Arkiv

hits