Forskjellige former for Kjærlighet.

Jeg tror, at et liv uten kjærlighet ikke er et liv. Jeg har alltid vært et følelses mennesker, følelsene ligger tykt utpå huden.
Men når jeg sier kjærlighet, så mener jeg ikke bare kjærligheten mellom kjærester, selv om den er fin den og.

Kjærligheten til familien, og kjærligheten man får tilbake fra familien.
Kjærligheten til og fra venner, som noen ganger føles som familie.



Men jeg tror den viktigste kjærligheten i livet, er den du gir deg selv. Kjærligheten som finnes inni deg, den som viser deg at du er glad i deg selv.
Den kjærligheten bør være den som er sterkest, den kjærligheten bør være den du vier mest oppmerksomhet.
For jeg tror, at uten den kjærligheten er det vanskelig å virkelig vise andre hvor glad du er i dem.

Jeg er ikke noe flink til å elske meg selv, det er enklere å se utover for meg. Jeg liker å beskytte folk, jeg trives når jeg får lov å ta vare på noen. Jeg har gjort det hele livet, så kanskje det var det jeg lærte? Jeg lærte kjapt at det var viktig å ta vare på andre, jeg lærte kjapt at jeg kom kanskje både tredje og fjerde plass i mitt eget liv.
Det at jeg liker å ta vare på folk, det plager meg ikke sånn til vanlig. Men nå som jeg har vært dårlig så lenge, så er det vanskelig å sitte stille og IKKE ta på meg ansvaret for andre. Det er vanskelig å ikke ta på meg andres problemer.
Jeg sliter med å faktisk SE at kanskje jeg trenger hjelp nå? Jeg sliter med å se at kanskje jeg burde bli flinkere til å ta vare på meg selv nå? Kanskje burde jeg snart innrømme at jeg ikke har kapasitet til å ta vare på andre akkurat nå?

Jeg vet jeg har trukket meg vekk, både fra venner og familie. Jeg er ikke noe flink til å ringe familien, jeg er ikke flink til å oppsøke venner for en kopp kakao eller noe sånn.
Og jeg har funnet ut at det er min måte å gjemme meg på, det er min måte å ta avstand fra andres problemer på. For når jeg ikke snakker med noen, så hører jeg jo ikke om dem.
Det gjør vondt inni meg å tenke på hvor langt tilbake jeg har trukket meg det siste året egentlig, det gjør vondt inni meg når jeg tenker på hvor mye jeg har gått glipp av. Det gjør vondt inni meg når jeg tenker på hvor glad jeg er i folk, men som jeg ikke har kontakt med akkurat nå.

Så selv om jeg har trukket meg vekk, selv om jeg prøver å ikke tenke på andres problemer, prøver å tenke på meg selv, være glad i meg selv, og ta vare på meg selv. Så tenker jeg over at jeg skuffer andre, jeg tenker over at jeg ikke er der for de som kanskje trenger det. Jeg bekymrer meg for at jeg skuffer dem, selv om jeg VET at de alle sammen bryr seg om meg, og vil at jeg skal ta vare på meg selv. Selv om jeg VET at de helt sikkert er stolt over at jeg endelig tar tid til meg. Så gjør det vondt, og jeg har dårlig samvittighet for å ikke være der.

Jeg prøver bare å være med glad i meg, jeg prøver å vise meg selv den kjærligheten jeg fortjener fra meg.

Etter at jeg publiserte innlegget, fikk jeg denne linken av en kompis, med beskjed om å si refrenget til meg selv <3 


 

#blogg #venner #kjærlighet #omsorg #familie 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Usminket Annie

Usminket Annie

36, Oslo

Livlig dame, opprinnelig fra Stavanger området. Elsker å skrive, til tross for dysleksi. Kjoler er nesten blitt en besettelse!

Kategorier

Arkiv

hits